Lokkes tiåringer til nettsex?

NRK velter seg tabloide og overfladiske fremstillinger av barn og unges nettbruk.

NRK Østafjells forteller at tiåringar lokkast til nettsex. I brødteksten står det

(…) barn heilt ned til 10–12-årsalderen deltar i nettsex.

Når man bruker et uttrykk som «helt ned til», betyr det at det er aldersgruppen er marginalt representert i slik aktivitet. Man kunne like gjerne skrevet «noen få». Artikkelen gir et generelt inntrykk av at 10–12-åringer pleier å gjøre slikt. Tittelen er enda verre: «10-åringer lokkast til nettsex.» Hvor mange 10-åringer snakker vi om? Hvor mange 12-åringer? Hvor ofte forekommer dette, og hvilken aldersgruppe er det som i hovedsak er representert i slik nettsex?

Sannsynligvis gjelder dette ungdom i alderen 13–16 år, mens artikkelen har 10–12-åringer i fokus – selv om fenomenet i denne aldersgruppen åpenbart er marginalt.

Kripos siteres:

Eit aukande problem blant barn.

Hvor stor er økningen? Kripos’ påstand stående udokumentert – og journalistene setter ikke engang spørsmålstegn ved påstanden. Kripos, som skal beskytte oss mot den alvorligste form for kriminalitet, har enorm autoritet og tillit. Men journalister bør likevel stille kritiske spørsmål – og unngå å opptre som servile referenter. Videre står det:

Nettsex blant ungar og ungdom er eit aukande problem (…) men ingen kan dokumentere omfanget av problemet.

For det første: Nettsex er i seg selv ikke et problem. Utnyttelse og manipulering gjennom nettsex er et problem. Det er to forskjellige ting. For det annet: Hvordan kan man vite at det er et problem om man ikke kjenner omfanget? For det tredje og viktigste: Dersom Kripos’ påstand om at fenomenet øker er basert på antall innkomne tips, er det en slutning som må utfordres. At antall anmeldelser, henvendelser eller bekymringsmeldinger har økt, er ikke det samme som at denne typen hendelser/handlinger har økt. Dette er elementær kriminologi.

La oss se for oss at antall handlinger det ene året er 1000, men 250, altså 25 prosent, rapporteres. Året etter er antall handlinger bare 800, men hele 400 av dem, altså 50 %, rapporteres. Politiet ser at antall rapporteringer har økt med 150, som er 60 prosent! Men bak disse tallene skjuler det seg altså en nedgang i faktiskek hendelser på 20 prosent.

Derfor er det viktig at journalistene utfordrer Kripos og avkrever dokumentasjon, eller i det minste sannsynliggjøring eller begrunnelse. Vi må kunne forvente at journalistene forstår forskjellen på økning i henvendelser/tips og økning i reelt omfang. Helt nederst i artikkelen linkes det til en tidligere NRK-artikkel «Kraftig økning i overgrep på nett», som jeg kritiserte kraftig i min blogg her.

(…) I ein del tilfeller blir også jenter og enkelte guttar lokka til å møte sexpartneren frå nettet, og då endar det gjerne med valdtekt.

Ender det gjerne med voldtekt? Det må i så fall bety at møtene som regel eller ofte ender med voldtekt. Dette er en svært drøy påstand. Heller ikke denne er sannsynliggjort på noe som helst vis, men fremstår i teksten som tatt rett ut av luften. Hva i all verden bygger journalistenen det på, at møter med nettvenner som regel ender i voldtekt? De fleste møter er fine og lystbetonte. Noen svært, svært få (1 %) ender i ubehageligheter. Voldtekter etter nettmøter har jeg aldri sett tall på, men det er antagelig et ytterst marginalt fenomen. Her forteller prosjektleder i Trygg bruk, Stian Lindbøl, om barn og unges møter med venner truffet på nett.

Ved å søkje litt på nettet, er det ikkje vanskeleg å finne bilete som er lagt ut av nakne og halvnakne barn.

Hva i all verden!? Kripos fraråder på det sterkeste at privatpersoner søker opp slikt, fordi det er straffbart å befatte seg med barneporno. Nå er ikke halvnakne, ei heller nakne, barn på bilder å regne som straffbar barneporno. Fremstillingen må dokumentere et overgrep eller være av seksualisert karakter. Men NRK opererer uansett i grenseland, og påstanden om at nakne barn som er blitt fotografert i private chatter (for det er jo det artikkelen handler om) er lette å finne på nett, er drøy. NRK utdyper heller ikke påstanden.

For øvrig er denne artikkelen ingen nyhet, og det er pussig at den løftes til topps på nrk.nos nyhetsforside. Dette er et tema som tas opp igjen og igjen. Det har ingen umiddelbar aktualitet. Denne gangen var det ekstremt tendensiøst og svakt dokumentert og begrunnet. Artikkelen er så overfladisk og farer så til de grader med harelabb over viktige temaer, at den dessverre er mer egnet til å skremme foreldre enn å opplyse. Dette må nrk.no snart ta på alvor. Slike delikate temaer må omtales med nyanser og kløkt – og ikke minst kritisk sans.

98,3 % av ungdommene har aldri solgt sex

20 000 svenske ungdommer har solgt sex. Nyheten kunne like gjerne vært: 1,15 millioner svenske ungdommer har aldri solgt sex.

I dag la den svenske Ungdomsstyrelsen frem rapporten Se mig – unge om sex og internet. Studien er på 400 sider, og gir et svært detaljert innblikk i hvordan unge mennesker mellom 13 og 25 år lever ut sin seksualitet på nettet.

Sex selger, og norske nettaviser grep raskt til tastaturet. Det mest interessante ved rapporten er åpenbart kjøp og salg av seksuelle tjenester, der man har spurt 16–25-åringer. Dagbladet melder at 20 000 svenske ungdommer solgte sex i fjor.  NRK.no er hakket mindre presise når de hevder at 20 000 svenske ungdommer selger seksuelle tjenester – som om de pleier å bedrive slikt. Sveriges radio på nett skriver endog at mange unge selger sex på nettet, og Dagens nyheter oppsummerer de viktigste funnene i rapporten.

Det er svenske nyhetsbyråer som står for tallet 20 000. Hvis dette antallet er 1,7 prosent av alle ungdommer mellom 16 og 25 år, betyr det at det finnes ca. 1,17 milloner svensker i denne aldersgruppen. Med 9,3 millioner svenske innbyggere totalt, er nok tallene rimelige.

Ja, 20 000 høres vanvittig mye ut. Men husk at det er 1,7 prosent av aldersgruppen. Det betyr at 98,3 prosent aldri har solgt seksuelle tjenester. Det utgjør over 1 150 000 personer. 1,15 millioner svenske ungdommer har aldri solgt sex. Er ikke det egentlig en like stor nyhet? En positiv nyhet, en gla’sak? Jo, men mediene er monomant opphengt i å fremstille nyanserte saker så negativt og sjokkerende som mulig.

Det er viktig å huske på at når man snakker om ungdom og sexsalg, må vi tenke i vide rammer. Samleie mot kontanter er for snevert. For det første snakker vi her om alle typer, små og store, seksuelle tjenester. For det andre må vi tenke prostitusjon i vid forstand, der ulike typer vederlag inngår i handelen. I rapporten på side 153–154 står det:

Övergången mellan en ”vanlig” sexualitet som präglas av ömsesidighet och byte eller köp av sexuella tjänster kan för vissa unga vara glidande. Ofta handlar det om otydliga transaktioner, till exempel i form av att den som erbjudit sex får bo över hos köparen eller får en present.

I tabell 4.2, side 154, finner vi også andelen som synes det er ok at andre har sex mot vederleg hvis begge er med på det. Hele 43,3 prosent av de unge mellom 16 og 25 år svarer at det er greit. Ikke overraskende er antallet gutter som er positive til prostitusjon høyere enn antall jenter; 49,2 % mot 37,1 %.

I landet hvor myndigheter og feminister skryter av bred folkelig støtte til den ti år gamle sexkjøploven, er det verdt å merke seg at mer enn 4 av 10 unge synes prostitusjon er ok. Mer enn hver tredje jente aksepterer det. Og 10,9 prosent av de unge svarer at de kunne tenke seg å gi sex mot vederlag.

I den svenske studien kommer det frem at det ikke er hvem som helst som selger sex via nettet. Inger Ashing, enhetssjef i Ungdomsstyrelsen sier følgende:

Både de unga som säljer sex och de som kan tänka sig att sälja sex mår sämre än ungdomsgruppen i övrigt. De har i större utsträckning problem med relationen i sin familj och visar många andra tecken på att må dåligt.

Dette er i tråd med funn i tidligere norske undersøkelser, gjennomført av stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, Elisabeth Staksrud. I mai sa hun til nrk.no at ungdom med seksuell risikoatferd på nettet ofte er personer som også ellers sliter sosialt. Dette er et komplisert tema, med mange detaljer og nyanser.

Derfor kan det være nyttig å ta en titt i rapporten Se mig, for å forstå hva dette egentlig handler om.

Er dette egentlig en voldtekt?

Dagbladet forhåndsdømmer – og bruker endimensjonal sjokkjournalistikk om et delikat tema.

1. Fant sin bortkomne sønn – og voldtok ham. Journalisten konkluderer i tittelen med at den tiltalte kvinnen voldtok sin sønn. Hun er tiltalt – med andre ord fortsatt for uskyldig å regne.

2. Dagbladet kaller dette voldtekt. Hvor får de det fra? Ingen av kildene til saken nevner noe som helst om tvang eller trusler. ABC News omtaler det som en summer romance, og det hefter tvil ved hvorvidt gutten var klar over at hans eldre sexpartner var hans mor.

3. Kvinnen er tiltalt for det som i staten Michigan kalles third-degree criminal sexual conduct. Første grad er kategorien for de aller alvorligste seksuallovbruddene. Tredje grad er med andre ord en kategori av mindre alvorlighetsgrad, men den rommer alt fra voldtekt av 13–16-åringer til lærere som har sex med elever på 16–17 år og voksne som har sex med mindreårige de er i slekt med.

4. Kvinnen har hatt sex med sin sønn, som hun adopterte bort mange år tidligere. Det er et incestuøs seksualitet, det er ingen ting som tyder på at det har noe med voldtekt å gjøre.

5. Journalisten skriver i ingressen at hun er tiltalt for seksuelt overfall. Det finnes intet belegg for at hun skal ha overfalt ham.

6. Vi kjenner ikke guttens egen versjon. For alt vi vet, kan han ha opplevd den seksuelle relasjonen helt annerledes enn den fremstilles i mediene.

7. Denne saken har hundrevis av nyanser. Fremstillingen i nyhetsmediene er tendensiøs og endimensjonal.

8. Hvorfor offentliggjør Dagbladet kvinnen med fullt navn og bilde? Vær Varsom-plakaten angir at man skal være varsom med tiltalte i straffesaker. Det gjelder også mennesker i utlandet, selv om det kanskje ikke vil ha noen praktisk betydning for hennne at en norsk avis skriver om saken. Det er prinsippet det handler om.

9. Hvorfor skriver Dagbladet om saken i det hele tatt? Det er så mange usikre momenter, at man først etter en viss tid vil få klarhet i hva som egentlig er skjedd.

10. Mye tyder på at det finnes andre versjoner av virkeligheten. Les artikkelen Aimee Louise Sword did not rape her “10 year old son”.

Parksex er ikke skadelig

Par kopulerte i Oslo-park. Nå venter straff.

Politiets operasjonssentral fikk lørdag ettermiddag melding om at et par hadde sex i Torshovdalen. Politiet rykket ut, men da de kom frem, hadde paret avsluttet hyrdestunden. De to er nå ifølge politiet anmeldt. Det skriver VG.

Åpenlys sex rammes av § 201 i straffeloven:

Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
a) på offentlig sted,
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller
c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år (…)

Hva som anses som «seksuelt krenkende» eller«uanstendig», avhenger av den til enhver tid rådende moraloppfatningen i samfunnet. Dersom paret ikke uten videre godtar et forelegg for sine seksuelle utskeielser, vil saken bli berammet for tingretten – og dommerne vil her måtte avgjøre om handlingen strider mot § 201.

Norsk strafferett følger skadefølgeprinsippet. Dette prinsippet angir at bare det som fører til skade eller fare for skade, skal straffes. At noen misliker en handling, er med andre ord ikke nok til at den bør straffes. I NOU 2002: 4, Ny straffelov, drøfter straffelovkommisjonen skadefølgeprinsippet inngående. Her kommer det i et utvidet skadebegrep vil støtende handlinger kunne anses som et angrep på en felles moraloppfatning i samfunnet, og dermed legitimere straff.

Problemet er bare om man kan i realiteten kan snakke om en felles samfunnsmoral, og om det skal regnes som skadelig at noen utviser dårlig eller plagsom moral.

Dersom dette paret får straff for offentlig sex, bør skadefølgeprinsippet snevres inn og tolkes strengere. I en allmenn forståelse av skade, vil ikke åpenlys sex på noen måte kunne sies å ha noen skadefølge. Følgelig bør vi slutte å straffe mennesker for slike handlinger. Straff for sex bidrar også til å opprettholde eldgamle, puritanske tabuer om sex som synd og skam. Vi bør tåle sex i det offentlige rom. På samme måte som vi må tåle at mennesker peller seg i nesen, fiser eller synger plagsomme sanger om og om igjen. Atferd som blir for nærgående og slitsom, må man kunne si ifra om. Men det er langt derfra til automatisk å ilegge straff.

Det er også forbudt å nyte alkohol i parken. Men tidligere i sommer gikk stasjonssjef ved Grønland politistasjon, Kåre Stølen, ut i mediene og slo følgende fast:

Det er greit å nyte alkohol i parken hvis man klarer å oppføre seg. Det er også viktig hvordan folk rundt deg reagerer på det (…)

Det samme skjønnet bør samfunnet kunne utvise overfor sex. Hvis ikke, bør vi vurdere å fjerne hele § 201. Vi kan ikke holde oss med morallover som straffer mennesker som ikke skader noen.

VG svartmaler ung sex

For tusende gang leser vi om hvor gærent det står til med ungdommens sexliv. Skrekk og gru og akk og ve.

I VGs fredagsbilag 24. juli handler hovedoppslaget om at ungdom presses til rå sex. VG kjører full pakke:

Forside:
Stikktittel: Ungdom slår alarm:
Tittel: – Vi presses til RÅERE SEX

Fredagsbilagets forside:
Tittel: Press om råere sex
Stikktittel: 11-åringer spør hjelpetjenestene om gruppesex

Første side i selve oppslaget:
Tittel: – Råere ungdomsseksualitet
Ingress: 11- og 12-åringer ringer hjelpetjenestene for barn og unge med spørsmål om gruppesex. Nå mener eksperter, ungdom og foreldre at presset om seksuell eksperimentering er blitt større.

Med tre titler tre forskjellige steder hamres påstanden om at ungdomssexen er blitt råere inn, uten at det på noen som helst måte drøftes hva som er rått og hvorfor. Er analsex rå sex? Er gruppesex rå sex? Sexleketøy? Rått i denne sammenhengen er ikke et positivt adjektiv. Det vet VG. VG vil ha sjokkeffekten ordet gir, og vi får det altså tre ganger i tre titler – i tillegg til selve teksten. Det vi egentlig snakker om, er seksualitet som er mer avansert, mer eksperimentell, mer fantasifull og mer variert. Og hva er galt med det?

Problemet er ikke at de unge prøver avansert sex, men at prøver det under ulike grader av press og forventninger, eller at de gjennomfører det før de er tilstrekkelig modne. Dette er en særdeles veldig viktig debatt, og sexolog Gro Isachsen er blant dem som har påpekt at seksualundervisningen i Norge fortsatt er for klinisk, for negativ og for dårlig. Isachsen har selvfølgelig helt rett! Men VG Fredag er dessverre ikke et egnet forum.

Journalisten farer med harelabb over detaljene. Det er for mange kilder i saken, og det de sier blir i liten grad fulgt opp og fordypet. Det hoppes fra ekspert til ekspert, fra kilde til kilde – uten at vi får anledning til å høre et fullstendig resonnement eller kloke analyser. Fremstillingen er tendensiøs og endimensjonalt negativ. Artikkelen bruker et kjærestepar på 18 og 19 år som «sannhetsvitner» på vegne av ungdommen. Hvorfor har ikke VG snakket med noen mellom 13 og 17 år, som er i den aller mest utfordrende alderen? Riktignok får de uttale seg indirekte via nettsamfunnet Nettby, men hvorfor ikke møte ungdommer i den aktuelle aldersgruppen og la dem få prate, fortelle og reflektere? Det er så overfladisk og arrogant å snakke om folk i stedet for å snakke med dem.

Faglig leder for Røde Kors’ kontakttjeneste for barn og unge, «Kors på halsen», Marianne Børke, forteller at de får henvendelser og spørsmål fra unge «helt ned i 11–12-årsalderen». Det bruker VG for alt det er verdt, og slår fast på fredagsbilagets forside at «11-åringer spør hjelpetjenestene om gruppesex». Vi får inntrykk av at det er vanlig at 11-åringer tar kontakt om dette. At det er slik 11-åringer nå til dags er. Men sannheten er nok at dette er unntak, og at de fleste er vesentlig eldre. Stikktittelen «11-åringer spør hjelpetjenestene om gruppesex» er også problematisk når den står sammen med tittelen «Press om råere sex». VG gir leserne inntrykk av at 11-åringer opplever sexpress generelt og press om gruppesex spesielt.

Men når så unge barn ringer en slik telefon, er det ikke fordi de føler press om å ha (rå) sex, men fordi de er nysgjerrige. De har hørt om analsex og gruppesex. Det fniser de av, og så tar de mot av seg til å ringe og spørre hva det er. Det er noe helt, helt annet enn det som er temaet for dette oppslaget.

VG er ikke stedet for en slik debatt. Nyansene forsvinner, ungdom gis ikke anledning til å utdype og reflektere, man snakker med 19-åringer i stedet for dem det gjelder, kildene er for mange og uttalelsene utdypes ikke og følges ikke opp, inntrykket er forvirrende og rotete, og grunntonen negativ. Vi sitter igjen med inntrykket om at det står dårlig til med ungdommen nå til dags, og at deres seksualitet er dårlig, skummel, farlig og usunn. VG presenterer skremmebildet. Helt på tampen av artikkelen får Mette Hvalstad anledning til å nevne noen lyspunkter. Men det forandrer uansett ikke inntrykket av at ungdom har det dårlig og at samfunnet er (seksuelt) dekadent.

Slike skremmebilder selger, og det vet VG. Men oppslaget bidrar hverken til kunnskap eller innsikt, hverken for ungdom eller foreldre. I stedet bidrar det til å sementere tabuer og stereotypier om tingenes tilstand. Hver gang man skal beskrive ungdommers seksualitet, forteller man de negative historiene: Press, overgrep, voldtekt, uønsket graviditet, kjønnssykdommer, fyllesex, straffbar sex, uønsket sex, tvang, råhet, pedofrykt og pedofarer, nettrelaterte overgrep, grooming, smerte, vold og frykt.

Det vi trenger, er ikke flere forutsigbare sjokk-artikler om hvor fæl og problematisk ungdommens seksualitet er, men en positiv, ærlig og åpen artikkel om tenåringssex der de ungdommene det gjelder selv får lov til å reflektere, utdype og fortelle om sin seksualitet og hva den betyr for dem av glede, begeistring og nytelse. Og der ekspertene kan fortelle hvordan de vil bidra til at skole og samfunn legger til rette for at ungdom skal få et trygt og godt sexliv. For ungdom bør faktisk ha rett til et godt sexliv.

Puppeutrykning på Romerike

Tenåringer viste puppene fra bil.

Torsdag kveld rykket politiet på Romerike ut etter å ha fått meldinger om at noen unge kvinner hadde blottet brystene fra en bil på E6 ved Kløfta. Det skriver VG. Men da politiet omsider fant bilen og fikk stoppet den, var hele moroa over – de tre pikene på 15 og 16 år hadde dekket til kløfta på Kløfta – men den 27 år gamle sjåføren ble anmeldt for å ha kjørt uten gyldig førerkort, og å ha oppgitt falsk personalia til politiet.

Vi har ikke selv sett at hun viste fram brystene. Derfor blir det heller ingen reaksjon fra vår side. Vi ser på det hele som en skøyerstrek.

Det sier operasjonsleder ved Romerike politidistrikt, Terje Vamsæter til Romerikes blad.

Om denne puppefremvisningen var straffbar, er en skjønnsmessig vurdering. Straffelovens § 201 angir at:

Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
a) på offentlig sted,
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller
c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år (…)

Så kan man spørre seg om det å vise frem pupper, bryster, jur eller patter, om du vil, bør anses som krenkende og uanstendig. Jeg mener nei. I ytringsfrihetens og likestillingens navn bør kvinner kunne være i bar overkropp på akkurat de samme arenaer der menn er det. Det finnes ingen rasjonell grunn til å påby tildekking av kvinner i 2009. Kvinnebrystet er et seksuelt symbol, men i ikke-seksuelle situasjoner bør kvinneoverkroppen og manneoverkroppen behandles likt.

Så kan man også spørre seg hvem i all verdens land og rike som ringer politiet når de ser noen unge kvinner som har det moro med å vise puppene på E6. Ærlig talt! Man får ikke mer puppesjokk enn man gjør det til selv. På samme måte som at jentene fikk akkurat den moroa de skapte selv. Og nå er de også blitt referert i aviser og blogger – det finner de nok festlig.

Kanskje så festlig at de planlegger et nytt stunt. Og skulle politiet få puppene deres i sikte, får vi håpe at de ikke bøtelegger jentene. Det får være grenser for hvor gammelmoralistiske og nakenengstelige vi skal være.

Strandsexsjokket

Når det fineste i verden gjøres til det styggeste og farligste.

En mann og en dame kopulerte ved stranden mens en gjeng med barn i 10–12-årsalderen sto rundt og så på. Det skriver Dagbladet, som har funnet saken i Tønsberg blad. Ekteparet Heidi Mikkelsen og Kjell Arne Myhre så opptrinnet fra båten sin, steg i land, jaget vekk barna – og paret – og ringte så politiet. Mikkelsen uttaler til Tønsberg blad:

Ungene er tross alt mindreårige. Her fikk de porno helt live. Huff! (…) Jeg hadde fått sjokk hvis ungene mine hadde kommet hjem og fortalt dette. Det kunne jo fort utartet til alvorligere ting.

Ungene er mindreårige, ja. Men har vi noen grunn til å tro at de tar skade av å se sex? Skal vi virkelig tro at naturen er ordnet slik at barn får traumer av å se det vakreste og mest naturlige mennesker kan bedrive?

Leder i Melsomvik og omegn vel, Ingunn Moholt, er like sjokkert.

Dette er helt absurd. Man har jo lyst til å se ut av stuevinduet sitt uten å stirre rett på live porno. Dette gjentar seg gang på gang, men vi kan ikke gjøre annet enn å snakke til dem og ringe politiet.

Sjokk, live porno, absurd, huff … Men hvis barna fant seansen støtende eller ekkel, ville de vel gått sin vei? Var den skremmende, ville de sannsynligvis løpt av gårde. Det gjorde de ikke. De ble stående og se. Sannsynligvis var det meget spennende.

Om politiet hadde kommet, kunne de anmeldt saken som brudd på straffelovens § 201, bokstav c:

Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd  c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

Så er spørsmålet: Er sex krenkende? Er det uanstendig? De lokale voksne mener det. Og mange vil være enige med dem. De fleste voksne vil i en slik situasjon være mest opptatt av å være krenket på vegne av barna. Hva de mindreårige selv følte eller tenkte, spiller ingen rolle. De er jo «bare barn», og skjønner ikke sitt eget beste. Når de voksne mener at barna tar skade, så gjør de kanskje det. Når barna blir fortalt av sinte, opprørte og redde voksne at sex er noe farlig, stygt, upassende, uheldig eller uanstendig – ja, så lærer de seg å skamme seg over sex. Da får de et problematisk forhold til det naturlige.

Men tabuene er ikke psykolog Ester Solbergs anliggende. Hun mener at det er sexen i seg selv som er problemet, og at det å se sex kan skade barnas utvikling. Hun oppfordrer foreldre til å fortelle barna sine at «dette synes vi ikke at dere skulle ha sett». Solberg tar med andre ord til orde for å påføre barna skam.

Denne saken koker ned til følgende: I den grad barn tar skade av å se ekte sex, er det fordi vi lever i en kultur hvor slikt er tabu. Og de opprørte voksne som jaget bort paret og barna, og også psykologen, bidrar til å opprettholde tabuene rundt det naturligste som finnes.

Provosert av Rita Sletner

Kan det tenkes at det er maksimumsstraffen for voldtekt på 21 år er for høy, og ikke straffene som er for lave?

Venstres førstekandidat i Østfold, Rita Sletner (V), er provosert over det lave straffenivået i voldtektssaker. Hun viser til at strafferammen er 21 år, og at økonomisk kriminalitet og narko ligger langt høyere på skalaen.

1. Kan det være at de sistnevnte kategorier straffes for strengt og faktisk burde senkes?

2. Kan det tenkes at det er politikerne som er i utakt med rettsvesenets og meddommernes (folk flest) rettsfølelse når de har satt en så himmelvid ramme på 21 år i overgrespssaker?

3. Bryr noen seg om å prøve å forstå hvorfor domstolene legger seg lavt i overgrepssaker?

4. Kan det være fordi dette er lovbrudd som innebærer relasjoner mellom mennesker, og hvor det er rikelig med nyanser, personlige forhold, bakgrunn og tragiske skjebner som spiller inn?

5. Har vi grunn til å tro at strengere straffer vil tilfredsstille den såkalte allmenne rettsfølelse?

6. Vil strengere straffer føre til færre voldtekter?

Jeg kommer til å utdype punktene i en mer omfattende bloggpost i kveld eller i morgen. Titt innom da.

Lager barn overgrepsbilder av seg selv?

NRK.no koker overgrepssuppe på spiker.

Kampanjejournalistikk. NRKs journalister Aanensen og Helljesen bedriver i disse dager en kampanjejournalistikk om nettrelaterte overgrep mot barn. Til nå har de produsert tre saker på tre dager: Torsdag skrev de at det har vært en kraftig økning i overgrep på nett – fullstendig udokumenterte påstander som jeg kritiserte grundig i min blogg samme dag.

Fredag kom oppfølgingssaken – Viser at flere gjerningsmenn har funnet sin arena. Bloggeren unfiltered perception filleristet Kripos’ svake argumentasjon med sitt glimrende innlegg Mer vås fra Kripos om den røde knappen.

Spikersuppe. Lørdag kom oppkoket, Lager overgrepsfilmer på  pikerommet, der NRK-makkerne egentlig skriver det samme som de skrev i de to foregående artiklene – uten at det har vært noe reellt nyhetsinnhold å snakke om i noen av dem.

Det er mange unge jenter eller gutter som får for eksempel kontantkort for å kle av seg. Og det er mange som ikke tenker over konsekvensene av å sende nakenbilder av seg selv. For med dagens teknologi er det gjort på et tidels sekund.

Kontantkortpåstanden. Det sier seksjonsleder ved Rogaland politidistrikt, Bjørn Thorleif Vanvik, til nrk.no – uten å fortelle hvor mange unge som gjør det, eller hvor stort problemet antas å være i 2009. Aanensen og Helljesen finner det heller ikke bryet verdt å gå påstanden nærmere etter i sømmene. «Mange unge jenter eller gutter» stripper for kontantkort – da vet vi det.

Patosfråtsing. I alle de tre NRK-artiklene har journalistene postet den samme patosbefengte, tåredryppende videosnutten fra den britiske barnevernsorganisasjonen Child Exploitation and Online Protection Centre (CEOP), som advarer barn og unge mot å chatte med personer de ikke vet hvem er. Den viser en ungjente som i det ene øyeblikket chatter med en voksen mann. I det andre øyeblikket er hun seksuelt misbrukt av den samme mannen i hans hjem.

Skrekkscenariet og skremselspropagandaen er på nivå med den norske kultfilmen Himmel og Helvete (1969), der Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spiller to normale tenåringer, som prøver hasj den ene dagen – og er på kjøret den neste.

Egne overgrepsbilder. Men alvorligst av alt er det at Aanensen og Helljesen fremstiller det som at ungdom som tar bilde eller film av seg selv, produserer overgrepsbilder. Dersom en pike tar et nakenbilde av seg selv og sender det til en person på nettet, sender hun altså et overgrepsbilde av seg selv. Og hva er så det påståtte overgrepet?

Begår hun et overgrep mot seg selv idet hun fotograferer sin egen kropp?

Alt er overgrep. NRK har i lang tid konsekvent unngått begrepet «barneporno», og i stedet benyttet «overgrepsbilder» og andre ord med overgrep. Lørdagens sak om ungdom som fotograferer seg selv, viser hvor upresist, misvisende og potensielt belastende det vil være å signalisere overfor barn at de tar egne overgrepsbilder. Det er et ord som oppsummerer denne stemplingen av ung seksualitet: Absurd.

Vi venter spent på om NRKs kampanjejournalistikk vil tværes ut med en fjerde sak.

Kraftig økning i overgrep på nett?

Reell økning i overgrep eller bare statistikkretorikk?

Kraftig og dramatisk. NRK nyheter melder i dag om at det har vært en kraftig økning i overgrep på nett de siste årene. Påstanden kommer fra politioverbetjent John Ståle Stamnes i Kripos, som utdyper:

I slutten av 2007 og i 2008 så vi en dramatisk økning når det gjelder ulovlig adferd på Internett, som for eksempel voksne som blotter seg for unge på webkamera.

Det henvises til tall fra Kripos’ eget tipsmottak. Men en økning i antall tips trenger ikke bety at omfanget har økt. Man kan til og med ha en økning i tips og anmeldelser, samtidig som man har en senkning i antall reelle hendelser. Dette er metodiske utfordringer innen statistikktolkning som Stamnes nok kjenner godt til, og som også NRKs journalister bør kunne noe om.

Stamnes sier videre:

Før så man på overgrep mot barn og hadde mulighet til å laste ned dette materialet. Men den interaktiviteten som er på nettet i dag, gjør det mulig for de voksne å lure ungene til selv å produsere de overgrepsfilmene de vil ta opp.

Alder. Voksne og unger. Handler ikke dette også ofte om eldre og yngre ungdommer? En 20-åring og en 15-åring? Eller to jevnaldrende som utveksler bilder og filmer? Men når det er to i nær alder er det liksom greit, da er det ikke et overgrep – selv om vi vet at det svært mange av dem som sprer andres nakenbilder på nettet, er jevnaldrende klassekamerater, venner eller bekjente.

Hva er et overgrepsbilde? Og mener Stamnes at en video der en ung jente onanerer eller tar på seg selv, er et overgrep? Hvordan kan man kalle dokumentasjon på vakre, naturlige handlinger for overgrep?

Slapp journalistikk. NRKs journalister avkrever ikke Stamnes svar på hvor stor økningen er eller hva slags omfang vi snakker om. Helt ukritisk får han pøse på med sine påstander om at det har vært en «dramatisk» og «kraftig» økning i antall overgrep via nettet.

Hvem skal definere? Kan det også tenkes at det Kripos, straffeloven og staten definerer som overgrep ikke føles slik for de involverte?