Blackbird – overgrep eller kjærlighet?

Eller litt av begge deler?

4. februar hadde teaterstykket Blackbird premiere på Den Nationale Scene i Bergen. Det prisbelønte stykket er skrevet av den skotske dramatikeren David Harrower, og handler om et tre måneder langt, intimt forhold mellom en 12 år gammel pike og en mann på 40 år. De har sex. Mannen blir senere pågrepet og dømt til fengselsstraff.

Som voksen oppsøker jenta mannen, og det er dette møtet Blackbird skildrer. Det bølger frem og tilbake mellom de to i en blanding av sårbarhet, ømhet, skuffelse og lengsel. Gode og vonde følelser. Alt samtidig.

I Bergens Tidende (BT) problematiserer skuespiller Reny Maries G. Folgerø offerrollen:

Ble hun gjort til offer av overgrepet, eller av de i hjelpeapparatet rundt henne etterpå? Hun var veldig forelsket i ham. Men alle har fortalt henne at forholdet var feil, at han misbrukte henne. Men for henne var sviket at han stakk av.

Teateranmelder i BT, Jan H. Landro skriver:

 Noe av det som gjør «Blackbird» så severdig, er at stykket aldri blir et enkelt oppgjør med pedofili, men klart får frem at forbudt kjærlighet kan ha mange nyanser og mange uttrykk.

Sex med barn under 14 år har i straffelovens § 195 en strafferamme på 10 års fengsel. Minimumsstraffen ble hevet fra 1 til 2 år i 2000, og til 3 år i 2010. Når den nye straffeloven trer i kraft om få år, vil dette lovbruddet bli definert som voldtekt.

Men er det så enkelt? Er en slik definisjonen rimelig når vi i Blackbird ser hvor kompleks, nyansert og sammensatt relasjonen mellom den voksne og den unge faktisk er – både på godt og på vondt?

Blackbird spilles frem til 3. mars.

Omtalen på Den Nationale Scenes nettsider:

Forbudt erotikk på Lille Scene, omtale i Bergens Tidende, 26. januar

Overgrep eller kjærlighet?, anmeldelse i Bergens Tidende, 4. februar

Farlig med for mye hud i Tunisia

Tunisiske journalister pågrepet for å ha gjengitt dette forsidebildet.

I den siste utgaven av mannebladet GQ poserer Real Madrids midtbanespiller Sami Khedira sammen med modellkjæresten Lena Gercke. Khediras far er fra Tunisia – og Sami er derfor en stor stjerne i det nordafrikanske landet. Da avisen Ettounissia trykket en faksimile av GQs forside, ble det bråk. Flere ansatte i avisen ble drapstruet, og tre ansvarlige journalister ble senere pågrepet av politiet. Dagbladet skriver:

En representant for justisdepartementet i Tunisia opplyser, ifølge Berliner Kurier, at de tre journalistene ble arrestert for å ha forbrutt seg mot tunisiske morallover. De risikerer nå i ytterste konsekvens opptil fem års fengsel i tillegg til bøter på 600 euro.

Da vet vi det – i Tunisia er hud umoralsk og farlig.

Her er bildene av Gercke og Khedira.

En annen type forvaring

24-åring sliter med sin egen seksualitet – og tråkker over andres. Fortjener han straff?

Nå er mannen dømt i Tønsberg tingrett til forvaring i seks år for å ha voldtatt en 12 år gammel pike i fjor sommer. I tillegg dømmes han til å betale en oppreisning til jenta på 200 000 kroner. Og han er automatisk – og på livstid – utelukket fra å jobbe med barn igjen, da han ikke kan få ren politiattest. Voldtekten skjedde mens han var ute på prøve fra en tidligere dom for overgrep mot to barn.

Det er ingen tvil om at samfunnet har behov for å vernes mot denne mannen. Barn trenger et særskilt vern mot seksuelt misbruk – og derfor er begrunnelsen for forvaring forståelig. Men forvaringen slik den fungerer i norsk rett, er en straff. Og straff er definert som et onde som skal føles som et onde. Med andre ord; det skal gjøre vondt.

Hva oppnår vi ved å påføre denne unge mannen smerte – gang på gang, slik han selv har påført andre mennesker smerte – gang på gang? Hvis målet vårt er at han skal bli en restituert, frisk og trygg samfunnsborger, bør han ikke først og fremst få hjelp fremfor straff? 

Fengsel utelukker ikke terapi og hjelp. Problemet her er ideen om å pine og hjelpe samtidig. Det er antagelig straff nok i seg selv å ha en så ødeleggende seksualitet at man ikke kan dele den med medmennesker som frivillig samtykker. Og forvaring er tungt nok i seg selv om den ikke også skal gjøre vondt.

Kilder:
NRK Østafjells:
Dømt til forvaring for voldtekt av tolvåring

Straffeloven, 2. kapittel, Straff og andre rettsfølger.
§ 39c – 39f, om forvaring

Myndighetenes definisjon av straff (onde)
Ot.prp. nr. 90, (2003–2004)

Princess fikk sexpanikk

Princess-kjeden fikk moralsk sexpanikk – stoppet 1 million brosjyrer på grunn av ordet “sex”.

Sex på pikerommet. En av landets største interiørkjeder, Princess, ble i helgen tipset av Dagbladet om at de hadde et upassende bilde på trykk i sin nyeste katalog. Bildet viser et barnerom med Hannah Montana-sengetøy. På gulvet ligger det to bøker, hvorav den den nederste, knapt synlig, har en rygg med tittelen “Sex toys”.

Sjokkskadet. Daglig leder i Princess-gruppen, Kai Gulbrandsen, blir konfrontert med bildet:

Det er et helt uvirkelig scenario (…) Dette er mer enn en tabbe.

Princess-panikk. Mer enn en tabbe? Hallo? Nuvel, lørdag lover Gulbrandsen Dagbladet å gjøre hva han kan for å stoppe katalogen i løpet av helgen. Mandag ringer avisen igjen, og Gulbrandsen kan fortelle at de har funnet feilen. Han er tydelig tilfreds med at Posten hadde klart å stoppe nær alle brosjyrer fra å bli utsendt. Én million eksemplarer. 1 000 000 eks.

Offentlig beklagelse. Princess-kjeden la raskt ut en kunngjøring på sin hjemmeside:

Det ble i helgen oppdaget innhold i den nye Princess-katalogen som ikke er i tråd med Princess Gruppens kultur eller verdigrunnlag (…) Vi ser svært alvorlig på denne episoden, sier daglig leder Kai Gulbrandsen (…) Vi beklager overfor alle våre kunder, dette er pinlig og leit.

Knapt synlig tabbe. Vi er vel alle enige om at en bok med navn “Sex toys” ikke har noe på et barnerom å gjøre. På et barnerom hører barnebøker hjemme. Men på bildet er selve boken godt gjemt under den andre, vi ser bare ryggen, og tittelen er neppe synlig med mindre man bruker forstørrelsesglass.

Ut av alle proporsjoner. For det første har Dagbladet blåst denne saken totalt ut av proporsjoner. Dette er helt åpenbart en fillesak.

For det annet er Princess-kjedens moralske panikk fullstendig patetisk. Vi snakker her om ett eneste ord, sex, som får den daglige lederen til bli selvutslettende ydmyk og oppføre seg som om kjeden hadde sendt ut rå porno til barn. (Hvis så hadde skjedd, hvilke ord og formuleringer hadde han brukt da?)

For det tredje kunne Princess ha beklaget feilen, men valgt å sende ut katalogen. Å kaste 1 million brosjyrer rett i søpla på grunn av en slik minimal bildefeil, er en ugrei ressurssløsing.

Paniske. I mine øyne har Princess-kjeden gått altfor langt i sin reaksjon på Dagbladets liksom-avsløring. Princess fremstår mer som redde og paniske enn kloke og ansvarlige. Denne moralske sexpanikken fyrer opp under den generelle seksualangsten og det tabuet rundt sex som vi har hatt i vår kultur i tusen år.

Vi burde klare å fri oss fra det snart. Sex er ikke farlig. Og barn tar ikke skade av ordet “sex”. Dette burde vi le av.

Inntil videre velger jeg å boikotte Princess.

Lokkes tiåringer til nettsex?

NRK velter seg i tabloide og overfladiske fremstillinger av barn og unges nettbruk.

NRK Østafjells forteller at tiåringar lokkast til nettsex. I brødteksten står det

(…) barn heilt ned til 10–12-årsalderen deltar i nettsex.

Når man bruker et uttrykk som «helt ned til», betyr det at det er aldersgruppen er marginalt representert i slik aktivitet. Man kunne like gjerne skrevet «noen få». Artikkelen gir et generelt inntrykk av at 10–12-åringer pleier å gjøre slikt. Tittelen er enda verre: «10-åringer lokkast til nettsex.» Hvor mange 10-åringer snakker vi om? Hvor mange 12-åringer? Hvor ofte forekommer dette, og hvilken aldersgruppe er det som i hovedsak er representert i slik nettsex?

Sannsynligvis gjelder dette ungdom i alderen 13–16 år, mens artikkelen har 10–12-åringer i fokus – selv om fenomenet i denne aldersgruppen åpenbart er marginalt.

Kripos siteres:

Eit aukande problem blant barn.

Hvor stor er økningen? Kripos’ påstand stående udokumentert – og journalistene setter ikke engang spørsmålstegn ved påstanden. Kripos, som skal beskytte oss mot den alvorligste form for kriminalitet, har enorm autoritet og tillit. Men journalister bør likevel stille kritiske spørsmål – og unngå å opptre som servile referenter. Videre står det:

Nettsex blant ungar og ungdom er eit aukande problem (…) men ingen kan dokumentere omfanget av problemet.

For det første: Nettsex er i seg selv ikke et problem. Utnyttelse og manipulering gjennom nettsex er et problem. Det er to forskjellige ting. For det annet: Hvordan kan man vite at det er et problem om man ikke kjenner omfanget? For det tredje og viktigste: Dersom Kripos’ påstand om at fenomenet øker er basert på antall innkomne tips, er det en slutning som må utfordres. At antall anmeldelser, henvendelser eller bekymringsmeldinger har økt, er ikke det samme som at denne typen hendelser/handlinger har økt. Dette er elementær kriminologi.

La oss se for oss at antall handlinger det ene året er 1000, men 250, altså 25 prosent, rapporteres. Året etter er antall handlinger bare 800, men hele 400 av dem, altså 50 %, rapporteres. Politiet ser at antall rapporteringer har økt med 150, som er 60 prosent! Men bak disse tallene skjuler det seg altså en nedgang i faktiskek hendelser på 20 prosent.

Derfor er det viktig at journalistene utfordrer Kripos og avkrever dokumentasjon, eller i det minste sannsynliggjøring eller begrunnelse. Vi må kunne forvente at journalistene forstår forskjellen på økning i henvendelser/tips og økning i reelt omfang. Helt nederst i artikkelen linkes det til en tidligere NRK-artikkel «Kraftig økning i overgrep på nett», som jeg kritiserte kraftig i min blogg her.

(…) I ein del tilfeller blir også jenter og enkelte guttar lokka til å møte sexpartneren frå nettet, og då endar det gjerne med valdtekt.

Ender det gjerne med voldtekt? Det må i så fall bety at møtene som regel eller ofte ender med voldtekt. Dette er en svært drøy påstand. Heller ikke denne er sannsynliggjort på noe som helst vis, men fremstår i teksten som tatt rett ut av luften. Hva i all verden bygger journalistenen det på, at møter med nettvenner som regel ender i voldtekt? De fleste møter er fine og lystbetonte. Noen svært, svært få (1 %) ender i ubehageligheter. Voldtekter etter nettmøter har jeg aldri sett tall på, men det er antagelig et ytterst marginalt fenomen. Her forteller prosjektleder i Trygg bruk, Stian Lindbøl, om barn og unges møter med venner truffet på nett.

Ved å søkje litt på nettet, er det ikkje vanskeleg å finne bilete som er lagt ut av nakne og halvnakne barn.

Hva i all verden!? Kripos fraråder på det sterkeste at privatpersoner søker opp slikt, fordi det er straffbart å befatte seg med barneporno. Nå er ikke halvnakne, ei heller nakne, barn på bilder å regne som straffbar barneporno. Fremstillingen må dokumentere et overgrep eller være av seksualisert karakter. Men NRK opererer uansett i grenseland, og påstanden om at nakne barn som er blitt fotografert i private chatter (for det er jo det artikkelen handler om) er lette å finne på nett, er drøy. NRK utdyper heller ikke påstanden.

For øvrig er denne artikkelen ingen nyhet, og det er pussig at den løftes til topps på nrk.nos nyhetsforside. Dette er et tema som tas opp igjen og igjen. Det har ingen umiddelbar aktualitet. Denne gangen var det ekstremt tendensiøst og svakt dokumentert og begrunnet. Artikkelen er så overfladisk og farer så til de grader med harelabb over viktige temaer, at den dessverre er mer egnet til å skremme foreldre enn å opplyse. Dette må nrk.no snart ta på alvor. Slike delikate temaer må omtales med nyanser og kløkt – og ikke minst kritisk sans.

98,3 % av ungdommene har aldri solgt sex

20 000 svenske ungdommer har solgt sex. Nyheten kunne like gjerne vært: 1,15 millioner svenske ungdommer har aldri solgt sex.

I dag la den svenske Ungdomsstyrelsen frem rapporten Se mig – unge om sex og internet. Studien er på 400 sider, og gir et svært detaljert innblikk i hvordan unge mennesker mellom 13 og 25 år lever ut sin seksualitet på nettet.

Sex selger, og norske nettaviser grep raskt til tastaturet. Det mest interessante ved rapporten er åpenbart kjøp og salg av seksuelle tjenester, der man har spurt 16–25-åringer. Dagbladet melder at 20 000 svenske ungdommer solgte sex i fjor.  NRK.no er hakket mindre presise når de hevder at 20 000 svenske ungdommer selger seksuelle tjenester – som om de pleier å bedrive slikt. Sveriges radio på nett skriver endog at mange unge selger sex på nettet, og Dagens nyheter oppsummerer de viktigste funnene i rapporten.

Det er svenske nyhetsbyråer som står for tallet 20 000. Hvis dette antallet er 1,7 prosent av alle ungdommer mellom 16 og 25 år, betyr det at det finnes ca. 1,17 milloner svensker i denne aldersgruppen. Med 9,3 millioner svenske innbyggere totalt, er nok tallene rimelige.

Ja, 20 000 høres vanvittig mye ut. Men husk at det er 1,7 prosent av aldersgruppen. Det betyr at 98,3 prosent aldri har solgt seksuelle tjenester. Det utgjør over 1 150 000 personer. 1,15 millioner svenske ungdommer har aldri solgt sex. Er ikke det egentlig en like stor nyhet? En positiv nyhet, en gla’sak? Jo, men mediene er monomant opphengt i å fremstille nyanserte saker så negativt og sjokkerende som mulig.

Det er viktig å huske på at når man snakker om ungdom og sexsalg, må vi tenke i vide rammer. Samleie mot kontanter er for snevert. For det første snakker vi her om alle typer, små og store, seksuelle tjenester. For det andre må vi tenke prostitusjon i vid forstand, der ulike typer vederlag inngår i handelen. I rapporten på side 153–154 står det:

Övergången mellan en ”vanlig” sexualitet som präglas av ömsesidighet och byte eller köp av sexuella tjänster kan för vissa unga vara glidande. Ofta handlar det om otydliga transaktioner, till exempel i form av att den som erbjudit sex får bo över hos köparen eller får en present.

I tabell 4.2, side 154, finner vi også andelen som synes det er ok at andre har sex mot vederleg hvis begge er med på det. Hele 43,3 prosent av de unge mellom 16 og 25 år svarer at det er greit. Ikke overraskende er antallet gutter som er positive til prostitusjon høyere enn antall jenter; 49,2 % mot 37,1 %.

I landet hvor myndigheter og feminister skryter av bred folkelig støtte til den ti år gamle sexkjøploven, er det verdt å merke seg at mer enn 4 av 10 unge synes prostitusjon er ok. Mer enn hver tredje jente aksepterer det. Og 10,9 prosent av de unge svarer at de kunne tenke seg å gi sex mot vederlag.

I den svenske studien kommer det frem at det ikke er hvem som helst som selger sex via nettet. Inger Ashing, enhetssjef i Ungdomsstyrelsen sier følgende:

Både de unga som säljer sex och de som kan tänka sig att sälja sex mår sämre än ungdomsgruppen i övrigt. De har i större utsträckning problem med relationen i sin familj och visar många andra tecken på att må dåligt.

Dette er i tråd med funn i tidligere norske undersøkelser, gjennomført av stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, Elisabeth Staksrud. I mai sa hun til nrk.no at ungdom med seksuell risikoatferd på nettet ofte er personer som også ellers sliter sosialt. Dette er et komplisert tema, med mange detaljer og nyanser.

Derfor kan det være nyttig å ta en titt i rapporten Se mig, for å forstå hva dette egentlig handler om.

Er dette egentlig en voldtekt?

Dagbladet forhåndsdømmer – og bruker endimensjonal sjokkjournalistikk om et delikat tema.

1. Fant sin bortkomne sønn – og voldtok ham. Journalisten konkluderer i tittelen med at den tiltalte kvinnen voldtok sin sønn. Hun er tiltalt – med andre ord fortsatt for uskyldig å regne.

2. Dagbladet kaller dette voldtekt. Hvor får de det fra? Ingen av kildene til saken nevner noe som helst om tvang eller trusler. ABC News omtaler det som en summer romance, og det hefter tvil ved hvorvidt gutten var klar over at hans eldre sexpartner var hans mor.

3. Kvinnen er tiltalt for det som i staten Michigan kalles third-degree criminal sexual conduct. Første grad er kategorien for de aller alvorligste seksuallovbruddene. Tredje grad er med andre ord en kategori av mindre alvorlighetsgrad, men den rommer alt fra voldtekt av 13–16-åringer til lærere som har sex med elever på 16–17 år og voksne som har sex med mindreårige de er i slekt med.

4. Kvinnen har hatt sex med sin sønn, som hun adopterte bort mange år tidligere. Det er et incestuøs seksualitet, det er ingen ting som tyder på at det har noe med voldtekt å gjøre.

5. Journalisten skriver i ingressen at hun er tiltalt for seksuelt overfall. Det finnes intet belegg for at hun skal ha overfalt ham.

6. Vi kjenner ikke guttens egen versjon. For alt vi vet, kan han ha opplevd den seksuelle relasjonen helt annerledes enn den fremstilles i mediene.

7. Denne saken har hundrevis av nyanser. Fremstillingen i nyhetsmediene er tendensiøs og endimensjonal.

8. Hvorfor offentliggjør Dagbladet kvinnen med fullt navn og bilde? Vær Varsom-plakaten angir at man skal være varsom med tiltalte i straffesaker. Det gjelder også mennesker i utlandet, selv om det kanskje ikke vil ha noen praktisk betydning for hennne at en norsk avis skriver om saken. Det er prinsippet det handler om.

9. Hvorfor skriver Dagbladet om saken i det hele tatt? Det er så mange usikre momenter, at man først etter en viss tid vil få klarhet i hva som egentlig er skjedd.

10. Mye tyder på at det finnes andre versjoner av virkeligheten. Les artikkelen Aimee Louise Sword did not rape her “10 year old son”.

Parksex er ikke skadelig

Par kopulerte i Oslo-park. Nå venter straff.

Politiets operasjonssentral fikk lørdag ettermiddag melding om at et par hadde sex i Torshovdalen. Politiet rykket ut, men da de kom frem, hadde paret avsluttet hyrdestunden. De to er nå ifølge politiet anmeldt. Det skriver VG.

Åpenlys sex rammes av § 201 i straffeloven:

Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
a) på offentlig sted,
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller
c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år (…)

Hva som anses som «seksuelt krenkende» eller«uanstendig», avhenger av den til enhver tid rådende moraloppfatningen i samfunnet. Dersom paret ikke uten videre godtar et forelegg for sine seksuelle utskeielser, vil saken bli berammet for tingretten – og dommerne vil her måtte avgjøre om handlingen strider mot § 201.

Norsk strafferett følger skadefølgeprinsippet. Dette prinsippet angir at bare det som fører til skade eller fare for skade, skal straffes. At noen misliker en handling, er med andre ord ikke nok til at den bør straffes. I NOU 2002: 4, Ny straffelov, drøfter straffelovkommisjonen skadefølgeprinsippet inngående. Her kommer det i et utvidet skadebegrep vil støtende handlinger kunne anses som et angrep på en felles moraloppfatning i samfunnet, og dermed legitimere straff.

Problemet er bare om man kan i realiteten kan snakke om en felles samfunnsmoral, og om det skal regnes som skadelig at noen utviser dårlig eller plagsom moral.

Dersom dette paret får straff for offentlig sex, bør skadefølgeprinsippet snevres inn og tolkes strengere. I en allmenn forståelse av skade, vil ikke åpenlys sex på noen måte kunne sies å ha noen skadefølge. Følgelig bør vi slutte å straffe mennesker for slike handlinger. Straff for sex bidrar også til å opprettholde eldgamle, puritanske tabuer om sex som synd og skam. Vi bør tåle sex i det offentlige rom. På samme måte som vi må tåle at mennesker peller seg i nesen, fiser eller synger plagsomme sanger om og om igjen. Atferd som blir for nærgående og slitsom, må man kunne si ifra om. Men det er langt derfra til automatisk å ilegge straff.

Det er også forbudt å nyte alkohol i parken. Men tidligere i sommer gikk stasjonssjef ved Grønland politistasjon, Kåre Stølen, ut i mediene og slo følgende fast:

Det er greit å nyte alkohol i parken hvis man klarer å oppføre seg. Det er også viktig hvordan folk rundt deg reagerer på det (…)

Det samme skjønnet bør samfunnet kunne utvise overfor sex. Hvis ikke, bør vi vurdere å fjerne hele § 201. Vi kan ikke holde oss med morallover som straffer mennesker som ikke skader noen.

VG svartmaler ung sex

For tusende gang leser vi om hvor gærent det står til med ungdommens sexliv. Skrekk og gru og akk og ve.

I VGs fredagsbilag 24. juli handler hovedoppslaget om at ungdom presses til rå sex. VG kjører full pakke:

Forside:
Stikktittel: Ungdom slår alarm:
Tittel: – Vi presses til RÅERE SEX

Fredagsbilagets forside:
Tittel: Press om råere sex
Stikktittel: 11-åringer spør hjelpetjenestene om gruppesex

Første side i selve oppslaget:
Tittel: – Råere ungdomsseksualitet
Ingress: 11- og 12-åringer ringer hjelpetjenestene for barn og unge med spørsmål om gruppesex. Nå mener eksperter, ungdom og foreldre at presset om seksuell eksperimentering er blitt større.

Med tre titler tre forskjellige steder hamres påstanden om at ungdomssexen er blitt råere inn, uten at det på noen som helst måte drøftes hva som er rått og hvorfor. Er analsex rå sex? Er gruppesex rå sex? Sexleketøy? Rått i denne sammenhengen er ikke et positivt adjektiv. Det vet VG. VG vil ha sjokkeffekten ordet gir, og vi får det altså tre ganger i tre titler – i tillegg til selve teksten. Det vi egentlig snakker om, er seksualitet som er mer avansert, mer eksperimentell, mer fantasifull og mer variert. Og hva er galt med det?

Problemet er ikke at de unge prøver avansert sex, men at prøver det under ulike grader av press og forventninger, eller at de gjennomfører det før de er tilstrekkelig modne. Dette er en særdeles veldig viktig debatt, og sexolog Gro Isachsen er blant dem som har påpekt at seksualundervisningen i Norge fortsatt er for klinisk, for negativ og for dårlig. Isachsen har selvfølgelig helt rett! Men VG Fredag er dessverre ikke et egnet forum.

Journalisten farer med harelabb over detaljene. Det er for mange kilder i saken, og det de sier blir i liten grad fulgt opp og fordypet. Det hoppes fra ekspert til ekspert, fra kilde til kilde – uten at vi får anledning til å høre et fullstendig resonnement eller kloke analyser. Fremstillingen er tendensiøs og endimensjonalt negativ. Artikkelen bruker et kjærestepar på 18 og 19 år som «sannhetsvitner» på vegne av ungdommen. Hvorfor har ikke VG snakket med noen mellom 13 og 17 år, som er i den aller mest utfordrende alderen? Riktignok får de uttale seg indirekte via nettsamfunnet Nettby, men hvorfor ikke møte ungdommer i den aktuelle aldersgruppen og la dem få prate, fortelle og reflektere? Det er så overfladisk og arrogant å snakke om folk i stedet for å snakke med dem.

Faglig leder for Røde Kors’ kontakttjeneste for barn og unge, «Kors på halsen», Marianne Børke, forteller at de får henvendelser og spørsmål fra unge «helt ned i 11–12-årsalderen». Det bruker VG for alt det er verdt, og slår fast på fredagsbilagets forside at «11-åringer spør hjelpetjenestene om gruppesex». Vi får inntrykk av at det er vanlig at 11-åringer tar kontakt om dette. At det er slik 11-åringer nå til dags er. Men sannheten er nok at dette er unntak, og at de fleste er vesentlig eldre. Stikktittelen «11-åringer spør hjelpetjenestene om gruppesex» er også problematisk når den står sammen med tittelen «Press om råere sex». VG gir leserne inntrykk av at 11-åringer opplever sexpress generelt og press om gruppesex spesielt.

Men når så unge barn ringer en slik telefon, er det ikke fordi de føler press om å ha (rå) sex, men fordi de er nysgjerrige. De har hørt om analsex og gruppesex. Det fniser de av, og så tar de mot av seg til å ringe og spørre hva det er. Det er noe helt, helt annet enn det som er temaet for dette oppslaget.

VG er ikke stedet for en slik debatt. Nyansene forsvinner, ungdom gis ikke anledning til å utdype og reflektere, man snakker med 19-åringer i stedet for dem det gjelder, kildene er for mange og uttalelsene utdypes ikke og følges ikke opp, inntrykket er forvirrende og rotete, og grunntonen negativ. Vi sitter igjen med inntrykket om at det står dårlig til med ungdommen nå til dags, og at deres seksualitet er dårlig, skummel, farlig og usunn. VG presenterer skremmebildet. Helt på tampen av artikkelen får Mette Hvalstad anledning til å nevne noen lyspunkter. Men det forandrer uansett ikke inntrykket av at ungdom har det dårlig og at samfunnet er (seksuelt) dekadent.

Slike skremmebilder selger, og det vet VG. Men oppslaget bidrar hverken til kunnskap eller innsikt, hverken for ungdom eller foreldre. I stedet bidrar det til å sementere tabuer og stereotypier om tingenes tilstand. Hver gang man skal beskrive ungdommers seksualitet, forteller man de negative historiene: Press, overgrep, voldtekt, uønsket graviditet, kjønnssykdommer, fyllesex, straffbar sex, uønsket sex, tvang, råhet, pedofrykt og pedofarer, nettrelaterte overgrep, grooming, smerte, vold og frykt.

Det vi trenger, er ikke flere forutsigbare sjokk-artikler om hvor fæl og problematisk ungdommens seksualitet er, men en positiv, ærlig og åpen artikkel om tenåringssex der de ungdommene det gjelder selv får lov til å reflektere, utdype og fortelle om sin seksualitet og hva den betyr for dem av glede, begeistring og nytelse. Og der ekspertene kan fortelle hvordan de vil bidra til at skole og samfunn legger til rette for at ungdom skal få et trygt og godt sexliv. For ungdom bør faktisk ha rett til et godt sexliv.

Puppeutrykning på Romerike

Tenåringer viste puppene fra bil.

Torsdag kveld rykket politiet på Romerike ut etter å ha fått meldinger om at noen unge kvinner hadde blottet brystene fra en bil på E6 ved Kløfta. Det skriver VG. Men da politiet omsider fant bilen og fikk stoppet den, var hele moroa over – de tre pikene på 15 og 16 år hadde dekket til kløfta på Kløfta – men den 27 år gamle sjåføren ble anmeldt for å ha kjørt uten gyldig førerkort, og å ha oppgitt falsk personalia til politiet.

Vi har ikke selv sett at hun viste fram brystene. Derfor blir det heller ingen reaksjon fra vår side. Vi ser på det hele som en skøyerstrek.

Det sier operasjonsleder ved Romerike politidistrikt, Terje Vamsæter til Romerikes blad.

Om denne puppefremvisningen var straffbar, er en skjønnsmessig vurdering. Straffelovens § 201 angir at:

Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
a) på offentlig sted,
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller
c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år (…)

Så kan man spørre seg om det å vise frem pupper, bryster, jur eller patter, om du vil, bør anses som krenkende og uanstendig. Jeg mener nei. I ytringsfrihetens og likestillingens navn bør kvinner kunne være i bar overkropp på akkurat de samme arenaer der menn er det. Det finnes ingen rasjonell grunn til å påby tildekking av kvinner i 2009. Kvinnebrystet er et seksuelt symbol, men i ikke-seksuelle situasjoner bør kvinneoverkroppen og manneoverkroppen behandles likt.

Så kan man også spørre seg hvem i all verdens land og rike som ringer politiet når de ser noen unge kvinner som har det moro med å vise puppene på E6. Ærlig talt! Man får ikke mer puppesjokk enn man gjør det til selv. På samme måte som at jentene fikk akkurat den moroa de skapte selv. Og nå er de også blitt referert i aviser og blogger – det finner de nok festlig.

Kanskje så festlig at de planlegger et nytt stunt. Og skulle politiet få puppene deres i sikte, får vi håpe at de ikke bøtelegger jentene. Det får være grenser for hvor gammelmoralistiske og nakenengstelige vi skal være.