TV 2-nyhetene på nett melder om at det britiske supermarkedet Sainsbury’s ga bort sexbøker til skolebarn ned i 8–9-årsalderen. En far skal ha blitt sjokkert over innholdet.
Det dreier seg om en gratisbok på 100 sider om sparetiltak og klimagunstige handlemåter, hvorav lusne to sider viser små tegninger av seksuell aktivitet delvis skjult nedi et badekar. Budskapet er: Ha sex, det er gratis og gøy.
Men sexbok? En spillefilm blir ikke en sexfilm bare fordi den inneholder en sexscene. En avis blir ikke et tv-magasin selv om den inneholder noen sider med programomtale og kveldens programoversikt. TV 2-nyhetenes tittel er latterlig tendensiøs.
Og hva er egentlig problemet? Tar barn skade av å se tegninger av sex? Foreldre ramaskriker stadig opp om sex og hvor skadelig det er for barn – en påstand jeg har til gode å se godt begrunnet eller sannsynliggjort. Paradokset er at dette er foreldre som sannsynligvis lar barna få ha lekevåpen og spille voldelige spill på dataen.
Atter en gang står vi overfor et av samfunnets grunnleggende kulturelle paradokser; vold er ok, mens sex er farlig. Det er dette paradokset TV 2 opprettholder med sin artikkel.
Den opprørte faren påpeker at «det aller verste var at boka oppfordret til å ta kontakt med fremmede mennesker (…)»
Hvorfor er ikke dét nyhetssakens poeng?
