
Straffepopulisme fra Frp-Ellingsen – igjen.
I artikkelen Rystet over lav straff for overgrep, uttaler Frps justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, følgende:
Jeg synes denne dommen langt på vei er en tragedie for offeret i denne saken. Her har vi altså et barn som er misbrukt seksuelt gang på gang. Det er en øvre strafferamme på 21 år, og retten konkluderer med at fire år er passende. Jeg synes det er skammelig, og en mangel på respekt.
Plassere skyld viktig. Hvorfor skal Ellingsen uttale seg på vegne av ofrene? Det er en forbannet uting å snakke på vegne av fremmede og deres følelser. Han gjør det stadig – også når han ikke kjenner fornærmedes behov, tanker eller følelser. De fornærmede er ulike mennesker. Det er ikke slik at alle krenkede mennesker er veldig opptatt av at straffen skal være streng. Mange forteller at streng straff kommer langt ned på listen. Det viktigste er ofte å få plassert skyld, altså en fellende dom. Dommen er viktigere enn straffen. Dernest er det viktig å bli hørt, bli trodd, få støtte, få hjelp og kanskje også oppreisning.
Fordobling. Er fire – 4 – års frihetsberøvelse er en tragedie fordi det er for lite? Fire år. Klarer man egentlig å ta innover seg hvor lang tid det er når man er tatt vekk fra samfunnet og sperret inne? Klarer du å se det for deg? Dommene for voldtekt og overgrep mot barn er de siste årene blitt doblet. Doblet. Likevel er ikke Ellingsen fornøyd.
Når er det nok? Intuitiv psykologi tilsier at man aldri kan bli fornøyd uansett straffenivå. For hva er egentlig bra nok? Hvor streng skulle straffen i saken ovenfor vært om Ellingsen fikk bestemme? Om du dobler enda en gang og gir åtte år, eller om straffene blir tre ganger så lange, 12 år, så vil disse nye nivåene normaliseres. Når vi har straffet slik en tid, vil disse nivåene føles utilstrekkelige, og man vil ha en hunger etter å heve straffene enda mer. Og enda mer. Og enda mer. Det blir som dop. Man har stadig behov for mer, mer, mer. Det finnes intet punkt hvor man setter seg ned og er permanent fornøyd med straffenivået. Straffene vil, uansett nivå, miste sin effekt.
Lovbrudd uansett straffenivå. Det er ingen entydig sammenheng mellom streng straff og lav kriminalitet. USA og Storbritannia har vesentlig strengere straffer enn oss. Likevel er det overgrep, kanskje også enda mer. Uansett straffenivå vil det være overgrep i et samfunn. I alle samfunn. Dette har dype, bakenforliggende årsaker som man ikke kan hverken forebygge eller løse med straff. Det har ingen individualpreventiv effekt å straffe stadig strengere. Om man ikke tar innover seg den krenkelsen man har begått etter ett år, vil man ikke heller gjøre det etter to eller fem.
Og vi har ingen holdepunkter for å si at enda strengere straffer vil virke avskrekkende. Allmennprevensjonen fungerer i visse typer lovbrudd. Seksuelle overgrep er, slik jeg tolker faglitteraturen, ikke blant dem.
Skyhøy maksstraff. Strafferammen er 21 år, ja. Da kan det virke merkelig at man legger seg i nedre sjikt. Men har du tenkt tanken at det kanskje er rammen som er for høy og ikke utmålingen av straff som er for lav? Det er lett for deg som utenforstående å tildele moralske dommer og tildele antall år. Når man i en rettssak går nøye gjennom hendelsen i alle dens nyanser og fasetter, blir ikke behovet like stort for å påføre gjerningspersonen enorm pine. Det finnes formildende omstendigheter og det finnes årsaker, bakgrunner og detaljer som sjelden kommer frem i medienes fremstilling. Man får inngående kunnskap om saken og dens involverte.
Hat og hevn naturlig. Alle mennesker, også jeg, kan føle hat og hevn. Det er naturlige reaksjoner. Det er naturlige akuttfølelser. Men hevn og hat er følelser i likhet med sjalusi, misunnelse og egoisme, som man må forsøke å kontrollere og holde nede. Det nytter ikke å gi etter for disse følelsene; da vil vi risikere å ende opp som usiviliserte barbarer. Strengere straffer kan begrunnes følelsesmessig. Men ved nærmere refleksjon, er vi nødt til å innse at det ikke er grunnlag for å påstå at det hverken reduserer kriminaliteten eller gjør ofrene lykkeligere.
For mens to år var strengt for ti år siden, må man opp i fire år i dag for å få den samme tilfredsstillelsen av gjengjeldelse. Og mer og mer og mer.
Hva er nok straff?